Lokalsida for Titran på Frøya
EnglishENDeutschDE
← Forsida

Gamle Titran

Fra arkivene1433–1917Fra Nasjonalbibliotekets bøker og tidsskrifter

Titran i gamle bøker

Kirken som ble sjømerke, havna der losen ventet, og havet som fikk sengene til å riste. Slik skrev bøkene og tidsskriftene om Titteren – det gamle navnet på Titran – fra seinmiddelalderen til første verdenskrig.

Navnet

Titran er nevnt første gang i et brev fra 1433, som «Titrom». Senere skrives navnet Thitterenn (1559), Titteren (1664) og «Titterens Fiskewær». «Norske Gaardnavne», verket Oluf Rygh begynte på, regner med at det gamle navnet var flertallsformen Titrar, og at det trolig gjaldt ikke bare øya, men hele gruppen av småøyer rundt.

Mer om «Norske Gaardnavne» →

Trykk på et punkt for å lese hva boka eller tidsskriftet skriver om Titran. Under utklippene kan du lese teksten med vanlige bokstaver og på moderne norsk – mange av dem er trykt med gotiske bokstaver (fraktur).

  1. 1589

    Tidsskrift

    Gudstjeneste på Titteren

    I 1589 bestemte kongen hvordan kirkene i Trondheim stift skulle betjenes. Hitra prestegjeld hadde fem kirker, og en av dem lå på Titteren. Reformatsen ble trykt i Videnskabsselskabets skrifter i 1817.

    «I Ulfven to hellige Dage, i Sulen og Titteren den tredie og fierde hellige Dag.»
    Utklipp fra Trondhjems Stifts Reformats 1589, i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter (1817)
    Les med vanlige bokstaver og på moderne norsk

    Avskrift KI

    Tytterens Kirke ligger fra H. K. 2 Vegsø udi Vester. Bønder dertil søger 10. Qvernvers Kirke ligger fra H. K. 2 Vegsø udi Sydvest. Bønder dertil søger 15. Disse 5 Kirker skulle betjenes af Sognepræsten og af en domestico comministro, og skal skee Tjeneste udi H. K. 4 hellige Dage efter hverandre, og den 5te udi Qvernvers. I Ulfven to hellige Dage, i Sulen og Titteren den tredie og fierde hellige Dag.

    På moderne norsk KI-oversatt

    Kirken på Titteren ligger to «vegsjøer» (et gammelt mål for avstand på sjøen) vest for hovedkirken. Ti bønder søker dit. Kvenvær kirke ligger to vegsjøer sørvest for hovedkirken. Femten bønder søker dit. Disse fem kirkene skal betjenes av sognepresten og en hjelpeprest. Det skal være gudstjeneste i hovedkirken fire helligdager etter hverandre og den femte i Kvenvær. På Ulvøya to helligdager, på Sulen og Titteren den tredje og fjerde helligdagen.

    Trondhjems Stifts Reformats 1589, i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter (1817)

    Hva står det om Titran? →

  2. 1664

    Tidsskrift

    19 strandsittere

    I 1664 skrev presten Oluf Claussøn Rossing manntall for Hitra og Hemne. Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur gikk gjennom listene i 1848: Titteren hadde 19 strandsittere – fiskere uten egen jord – med 9 sønner over 12 år.

    «Titterens Vær 19 Strandsiddere med 9 Sønner over samme Alder.»
    Utklipp fra Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur, bind 2 (1848)
    Les med vanlige bokstaver og på moderne norsk

    Avskrift KI

    Hitteren og Hevne. Listen er forfattet 1664 af Præsten Oluf Claussøn Rossing. Sulens Fiskevær havde 22 Strandsiddere med 10 Sønner over 12 Aar og Titterens Vær 19 Strandsiddere med 9 Sønner over samme Alder. Der var en Mand paa 100 Aar.

    På moderne norsk KI-oversatt

    Hitra og Hemne. Lista er skrevet i 1664 av presten Oluf Claussøn Rossing. Fiskeværet Sulen hadde 22 strandsittere med 10 sønner over 12 år, og Titteren 19 strandsittere med 9 sønner over samme alder. Det var en mann på 100 år.

    Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur, bind 2 (1848)

    Hva står det om Titran? →

  3. 1701

    Tidsskrift

    Hans Bernhoft, trondheimsborger

    I manntallet fra 1701 står trondheimsborgeren Hans Bernhoft, 30 år, på «Tittern fiskevær i Hitteren», med handel og egen tjenestemann. Utdraget ble trykt i Norsk tidsskrift for genealogi i 1912.

    «Bernhoft, Hans, 30 aar, Trondhjemsborger, selveiende og ringe handel og nogen vidtløftighed. Tittern fiskevær i Hitteren.»
    Utklipp fra E. A. Thomle: Uddrag af mandtallet i Norge 1701, i Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie (1912)
    Les på moderne norsk

    På moderne norsk KI-oversatt

    Bernhoft, Hans, 30 år, trondheimsborger, selveier, med litt handel og noe forretning i tillegg. Titteren fiskevær på Hitra. Bernhoft, Lorents, 25 år. I tjeneste hos Hans Bernhoft. Titteren fiskevær på Hitra.

    E. A. Thomle: Uddrag af mandtallet i Norge 1701, i Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie (1912)

    Hva står det om Titran? → · Les portrettet av Hans Hansen Bernhoft →

  4. 1724

    Bok

    Allerede i privat eie

    Da væreierkommisjonen gikk gjennom de gamle matrikkelprotokollene, fant den at Sulen og Titteren sto oppført i protokollen for 1724 som vær som allerede da var i privat eie.

    «Derimod er i Protokollen for 1724 opført Fiskeværene Sulen og Titteren, som allerede den Gang var i privat Eie»
    Utklipp fra Indstilling fra Kommissionen til Undersøgelse af Væreierforholdene (1888)
    Les på moderne norsk

    På moderne norsk KI-oversatt

    Av fiskeværene i Fosen fogderi er Halten ikke nevnt i de eldre matrikkelprotokollene. Men i protokollen for 1724 står fiskeværene Sulen og Titteren, som allerede da var i privat eie. Protokollen sier derfor ingenting om hvilken avgift grunneieren tok av disse eiendommene.

    Indstilling fra Kommissionen til Undersøgelse af Væreierforholdene (1888)

    Hva står det om Titran? →

  5. 1735

    Bok

    En av Hitras kirker

    Jonas Ramus’ «Norriges Beskrivelse» regnet opp kirkene i Hitra prestegjeld: Dolm hovedkirke, Titteren, Ulvøya og Kvenvær, og to kirker i Hemne.

    Jonas Ramus: Norriges Beskrivelse (1735)

    Hva står det om Titran? →

  6. 1762

    Bok

    Kirken legges ned

    Prestehistorikeren Andreas Erlandsen skrev i 1844 at kirken på Titteren ble nedlagt omkring 1762 – samme tid som kirken på Sulen ble flyttet til Sletta på Frøya.

    «Titterens Kirke blev nedlagt omtrent 1762.»
    Utklipp fra A. Erlandsen: Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift (1844)
    Les med vanlige bokstaver og på moderne norsk

    Avskrift KI

    … Annexsogne: Qvernvær, Fillan og Sletten. Kaldet var fordum et af de saakaldte Kannike-Gjeld under Throndhjems Domkapitul, idet nemlig en af sammes Kanniker var Sognepræst dertil og som saadan hævede de vigtigste Embedsindtægter, men lod Kaldet bestyre af en Vice-Pastor. Forhen har tillige Hevne Præstegjeld været forenet med Hitterens Sognekald, men blev i 1765 adskilt derfra og gjort til et eget Kald. Ifølge den Throndhjemske Reformats af 1589 havde Præstegjeldet dengang 5 Kirker, nemlig Dolmø Hovedkirke, Ulvens, Sulens, Titterens og Qvernværs Annexkirker. Ulvens Kirke stod endnu i Midten af det 17 Aarh. og er senere henflyttet til Grd. Fillan, hvis nærværende Kirke er indviet af Biskop Schønheyder den 16 Septbr. 1789. Sulens Kirke blev henflyttet til Sletten paa Øen Frøyen og indviet af Biskop Nannestad den 4 Septbr. 1755. Titterens Kirke blev nedlagt omtrent 1762. Qvernværs Kirke blev indviet omtrent 1763 af Stedets Sognepræst, Provst Ludv. Fred. Broch. Dolmø Kirke er en gammel Steenbygning med et høit Taarn; de øvrige ere Tømmerbygninger, og deraf Qvernværs og Slettens Kirker saakaldte Benaadningskirker.

    På moderne norsk KI-oversatt

    … annekssognene Kvenvær, Fillan og Sletta. Prestegjeldet var tidligere et såkalt kannikgjeld under domkapitlet i Trondheim: En av kannikene var sogneprest og tok de viktigste inntektene, men lot en visepastor styre kallet. Hemne var også slått sammen med Hitra, men ble skilt ut som eget prestegjeld i 1765. Etter den trondheimske reformatsen av 1589 hadde prestegjeldet da fem kirker: Dolm hovedkirke og annekskirkene på Ulvøya, Sulen, Titteren og Kvenvær. Kirken på Ulvøya sto ennå midt på 1600-tallet og ble senere flyttet til gården Fillan, der den nåværende kirken ble vigslet av biskop Schønheyder 16. september 1789. Sulen kirke ble flyttet til Sletta på Frøya og vigslet av biskop Nannestad 4. september 1755. Kirken på Titteren ble nedlagt omkring 1762. Kvenvær kirke ble vigslet omkring 1763 av stedets sogneprest, prost Ludvig Frederik Broch. Dolm kirke er en gammel steinbygning med høyt tårn; de andre er tømmerbygninger.

    A. Erlandsen: Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift (1844)

    Hva står det om Titran? →

  7. 1779

    Bok

    Et eget kirkesogn

    I Jonges beskrivelse av kongeriket var Titteren fortsatt et eget sogn med egen kirke – selv om kirken trolig ikke var i bruk lenger.

    «Titteren, en Øe, som udgiør et Kirkesogn, har sin egen Kirke, og er Annex til Hitterøens Præstegield.»
    Utklipp fra N. Jonge: Chorographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (1779)
    Les med vanlige bokstaver og på moderne norsk

    Avskrift KI

    4. Titteren, en Øe, som udgiør et Kirkesogn, har sin egen Kirke, og er Annex til Hitterøens Præstegield.

    På moderne norsk KI-oversatt

    4. Titteren, ei øy som utgjør et eget kirkesogn, har sin egen kirke og er anneks til Hitra prestegjeld.

    N. Jonge: Chorographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (1779)

    Hva står det om Titran? →

  8. 1780

    Bok

    Husene og sengene ristet

    Sogneprest P. S. S. Bang skrev i 1780 en beskrivelse av Hitra prestegjeld, som ble trykt i ukebladet Budstikken i 1825. Titteren var bundet til Frøya med en bru, et flatt land uten fjell, bebodd av én handlende borger og ni–ti husmenn. Havet sto så hardt mot øya at det kjentes som jordskjelv.

    «Husene ja Sengene ryste derved paa Øen, som jeg selv har erfaret.»
    Utklipp fra P. S. S. Bang: Beskrivelse over Hitterens Præstegjeld, forfattet 1780 (særtrykk av Budstikken 1825)
    Les med vanlige bokstaver og på moderne norsk

    Avskrift KI

    … i Omkreds, beboet af en eneste handlende Borger og 9 til 10 Husmænd. Naar man undtager den Side, hvor Titteren er sammenføiet med Frøyen, saa er den paa alle øvrige Kanter omgivet med det vilde Hav, hvis Brusen foraarsager Bevægelser paa dette lidet Land som Jordskjælv. Sammes Heftighed forøges af en nær beliggende Strøm, kaldet Svalg-Ballen, hvor en Deel af det vilde Hav styrter sig igjennem en Aabning mellem Titteren og Frøyen ud i en anden Deel af den aabne Sø, og det med saadan Heftighed, at det hvide Skum kan sees mange Favne oppe i Luften ½ Miil borte, og Husene ja Sengene ryste derved paa Øen, som jeg selv har erfaret.

    På moderne norsk KI-oversatt

    … i omkrets, bebodd av én eneste handlende borger og ni til ti husmenn. Bortsett fra siden der Titteren henger sammen med Frøya, er øya på alle kanter omgitt av det ville havet, og bruset fra det får dette lille landet til å bevege seg som i et jordskjelv. Det blir enda verre av en strøm like ved, kalt Svalg-Ballen, der en del av det ville havet styrter gjennom en åpning mellom Titteren og Frøya og ut i en annen del av det åpne havet. Det skjer med så stor kraft at det hvite skummet kan sees mange favner opp i lufta en halv mil unna, og husene, ja sengene, rister på øya – det har jeg selv opplevd.

    Utklipp fra P. S. S. Bang: Beskrivelse over Hitterens Præstegjeld, forfattet 1780 (særtrykk av Budstikken 1825)
    Les med vanlige bokstaver og på moderne norsk

    Avskrift KI

    Den 5te Kirke, som for en 18 Aar siden er bleven ubrugelig, har baaret Navn af Titterens; den ligger 3 Mile Nordvest for Hoved-Kirken paa den liden Ø eller Fiskeværet Titteren. Hertil søgte meget faa af Sognets egne Folk, thi denne Kirke har …

    På moderne norsk KI-oversatt

    Den femte kirken, som ble ubrukelig for omkring 18 år siden, het Titteren kirke. Den ligger tre mil nordvest for hovedkirken, på den lille øya eller fiskeværet Titteren. Svært få av sognets egne folk søkte dit, for denne kirken har …

    P. S. S. Bang: Beskrivelse over Hitterens Præstegjeld, forfattet 1780 (særtrykk av Budstikken 1825)

    Hva står det om Titran? → · Les hele beskrivelsen oversatt til moderne norsk →

  9. 1791

    Bok

    En god liten havn

    Løvenørns los- og seilbeskrivelse for Trondheimsleia forteller sjøfolk hvordan de skal styre inn ved Titter-Odden – og at det er godt å komme dit.

    «Ved Titteren er en god liden Havn, omtrent 3 Kabbellængder i Störrelse; den har 7 à 9 Favne Vand, jevn fiin Sandbund, og her kan man sikkert forvente sig Lots.»
    Utklipp fra P. de Løvenørn: Oplysende Beretning for de Søefarende til det Speciele Kaart over den Norske Kyst (1791)
    Les på moderne norsk

    På moderne norsk KI-oversatt

    Når du er østlig, for eksempel nord ut fra Sula, skal du i noenlunde sikt se Fonna, Tustern og de andre fjellene der, og også Kopperen sør for øst. Den ser ut som en høystakk og er helt blå, og det er et tegn på at du er langt nok ute til sjøs. Er du lenger vest og sør, vil Frøya skjule den. Når du vet at du er her, bør du, om vinden tillater det, straks sette så mye vest ut at du får Stappen omtrent sørsørvest av deg. Da kan du styre på den til du kjenner igjen Titteren – den vestligste pynten av Frøya, en helt lav odde – eller Taaningen på Hitra. Når du har en av dem i sør, kan du styre fritt på den så lenge Fonna er vest for Titter-Odden. Odden kan du gå forbi på fem–seks kabellengders avstand, på 100, 50 eller 30 favner, for her er det helt rent. Når du er forbi, kan du dreie østover og løpe en kvart mil østover inn i Frøyfjorden, der Kopperen vil sees. Her kan du krysse, eller brase bakk og drive, for å få los fra Titteren, som lett kan komme om bord her. Ved Titteren er det en god liten havn, omtrent tre kabellengder stor. Den har sju–ni favner vann og jevn, fin sandbunn, og her kan du sikkert regne med å få los.

    P. de Løvenørn: Oplysende Beretning for de Søefarende til det Speciele Kaart over den Norske Kyst (1791)

    Hva står det om Titran? →

  10. 1804

    Bok

    Den sværeste fisken

    I trykket av Bangs beskrivelse fra 1825 står også et utdrag fra Commerce-Collegiets reise i Norge i 1804: Skreifisket ble drevet særlig ved Titteren.

    «Skreifiskeriet drives især ved Titteren, hvor der falder den sværeste Fisk i det dybe Hav»
    Utklipp fra Beskrivelse over Hitterens Præstegjeld (1825)
    Les med vanlige bokstaver og på moderne norsk

    Avskrift KI

    Commerce-Collegium om sin efter Kongl. Befaling i Aaret 1804 foretagne Reise i Norge: 1.) Skreifiskeriet drives især ved Titteren, hvor der falder den sværeste Fisk i det dybe Hav; ved Sulen, og ved Mausund, paa Grundene. 2.) Det vigtigste Seifiskeri falder ved Sulen, Mausund, Galten, Gisingen, Gimsen, Kyen, og for Resten fiskes Sei overalt i Sundene og ved Kysterne; 3.) Silde-Fjordene ere: a) paa Hitteren: Viga-Bugten ved Barmfjorden, Bølevaag-Bugten i Vest for Viga-Bugten i Dolmø-Sundet, Kleva-Bugten i Barmsfjordens Munding, Vaagen ved Skjælen, Strøm-Bugten, Grefnæs-Vaagen ved …

    På moderne norsk KI-oversatt

    Commerce-Collegiet om reisen det gjorde i Norge etter kongelig ordre i 1804: 1) Skreifisket drives særlig ved Titteren, der den største fisken går i det dype havet, og ved Sulen og Mausund, på grunnene. 2) Det viktigste seifisket er ved Sulen, Mausund, Galten, Gisingen, Gimsen og Kyen, og ellers fiskes sei overalt i sundene og langs kysten. 3) Sildefjordene er: a) på Hitra: Vigabukta ved Barmfjorden, Bølevågbukta vest for Vigabukta i Dolmsundet, Klevabukta ved munningen av Barmfjorden, Vågen ved Skjelen, Strømbukta, Grefnesvågen ved …

    Beskrivelse over Hitterens Præstegjeld (1825)

    Hva står det om Titran? →

  11. 1819

    Tidsskrift

    Kobber ved Omholm

    Bergmannen Vargas Bedemar skrev i reiseboka si fra 1819 om kobberholdig svovelkis ved Omholm ved Titteren. Bergverksnyt minnet om funnet i 1915. Det ble aldri drift.

    Bergverksnyt, nr. 5 (1915)

    Hva står det om Titran? →

  12. 1832

    Bok

    Fjorten plasser og tjue kyr

    Jens Kraft beskrev Titteren som øy og fiskevær med 14 plasser. Det ble ikke sådd korn, men det var egg å hente. Kirken hadde vært både sjømerke og fiskernes «med» ut på havet. Titteren, Sulen og Mausund var de mest besøkte fiskeværene i Hitra prestegjeld, og losene i Trondheims oldermannskap bodde blant annet på Titteren.

    «Korn udsaaes ikke, men her fødes nogle og tyve Køer, samt ligesaa mange Faar.»
    Utklipp fra Jens Kraft: Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 5. del (1832)
    Les med vanlige bokstaver og på moderne norsk

    Avskrift KI

    Titteren, en Øe og Fiskevær ved den sydvestlige Odde af Frøyen. Eiendommen er skyldsat for 2½ Spd. og bestaaer af 14 Pladser. Den har fordeelagtig Beliggenhed for Fiskerie, samt Æggevær. Korn udsaaes ikke, men her fødes nogle og tyve Køer, samt ligesaa mange Faar. Her stod forhen en Kirke, der opførtes i de Tider, da Fiskeriet her var betydeligt, og mange Mennesker derfor samledes. Den tjente tillige Søfarende til Mærke og Fiskerne til Meed ud paa Havet. Siden 1760 omtrent blev den ikke mere brugt.

    På moderne norsk KI-oversatt

    Titteren, ei øy og et fiskevær ved den sørvestlige odden av Frøya. Eiendommen er skyldsatt til 2½ speciedaler og består av 14 plasser. Den ligger godt til for fiske og har eggvær. Det sås ikke korn, men her fôres et par og tjue kyr og like mange sauer. Her sto før en kirke, som ble bygd i de tidene da fisket her var stort og mange mennesker derfor samlet seg. Den var også sjømerke for sjøfolk og «med» for fiskerne ute på havet. Fra omkring 1760 ble den ikke brukt lenger.

    Utklipp fra Jens Kraft: Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 5. del (1832)
    Les med vanlige bokstaver og på moderne norsk

    Avskrift KI

    Throndhjem er Sædet for en Overlots, hvis District strækker sig fra Statlandet i Syd indtil Froøerne ved Indløbet til Throndhjems Leed i Nord. Til dette District høre fire Lotsoldermandskaber. Deraf er Throndhjems Oldermandskab det nordligste. Dette har 26 Lotser, hvoraf 18 boe i Throndhjem selv, og de øvrige yderst ud mod Havet ved det nordlige Indløb til Throndhjems Leed, paa Titteren, Sulen, Mausund og Froøerne.

    På moderne norsk KI-oversatt

    Trondheim er sete for en overlos, og distriktet hans strekker seg fra Stadlandet i sør til Froøyene ved innløpet til Trondheimsleia i nord. Distriktet har fire losoldermannskap, og Trondheims er det nordligste. Det har 26 loser. 18 av dem bor i Trondheim, og resten ytterst ute mot havet ved det nordlige innløpet til Trondheimsleia: på Titteren, Sulen, Mausund og Froøyene.

    Jens Kraft: Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 5. del (1832)

    Hva står det om Titran? →

  13. 1835

    Tidsskrift

    Tidevannet måles

    Den første vitenskapelige målingen av tidevannet i Norge ble gjort 8.–28. juni 1835 på 24 steder langs kysten, etter ønske fra det britiske admiralitetet. Titteren var et av dem: Forskjellen mellom flo og fjære var 2,1 meter på det meste og 0,9 meter på det minste.

    Naturen, populærvitenskapelig tidsskrift, bind 29 (1905)

    Hva står det om Titran? →

  14. 1862

    Bok

    Torskegarnet kommer

    Ifølge et fiskerihistorisk tilbakeblikk fra 1914 begynte de å bruke torskegarn på Titran i 1862 – noen år før Halten, Mausund og Sulen. Samme kilde forteller at storsild fanget på havet mellom Titran og Sulen ofte ble ført til Kristiansund og oppgitt som fisket på Griphavet.

    S. Schmidt-Nielsen: Trondhjem og Trøndelagen 1914. Træk av fiskeriene (1914)

    Hva står det om Titran? →

  15. 1878

    Tidsskrift

    «Munkegraven»

    Arkeologen K. Lossius reiste langs Frøya i 1878 på jakt etter fornminner. Ved Kvernhusvatnet øst for Titerodden fant han en steinvoll som ble kalt «Munkegraven» – folk trodde munker hadde kastet den opp. Lossius mente det var en morene.

    «Navnet hidrører fra den gjængse tro derude, at både denne og de andre ovenomtalte forhöininger vare opkastede af munke (!).»
    Utklipp fra K. Lossius: Reiseindberetning, i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter (1878)
    Les på moderne norsk

    På moderne norsk KI-oversatt

    Titeren («Titran»). En steinvoll øst for Titerodden, oppe ved Kvernhusvatnet, kalt «Munkegraven», var tydeligvis en morenevoll. Navnet kommer av den vanlige troen der ute at både denne og de andre forhøyningene som er nevnt ovenfor, var kastet opp av munker (!).

    K. Lossius: Reiseindberetning, i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter (1878)

    Hva står det om Titran? →

  16. 1878

    Bok

    Et legat til fattige skolebarn

    E. Haavig testamenterte i 1878 penger til fattige barns skolegang. 1000 kroner gikk til Indre Frøya, «fra Skogen til og med Titteren».

    «Indre Frøien, fra Skogen til og med Titteren»
    Utklipp fra Norske Stiftelser, bind 5 (1894)
    Les med vanlige bokstaver og på moderne norsk

    Avskrift KI

    1) Dette Legat, der ifølge Testament af 28 December 1878 af E. Haavig er skjænket Dolmø og Kvenvær samt Indre Frøiens Sogne med tilsammen 3000 Kroner, er ved Frøiens Herredsstyrelses Beslutning af 5 Oktober og Hitterens Herredsstyrelses Beslutning af 19 November f. A. fordelt saaledes, at Hitterens Herreds tvende Sogne Dolmø og Kvenvær faar ⅔ med 2000 Kroner, og Indre Frøien, fra Skogen til og med Titteren, — den Del af Frøien, der paa Giverens Virketid sognede til Dolmø —, faar ⅓ med 1000 Kroner. Denne paa Indre Frøien faldende Andel skal under offentlig Kontrol bestyres af Frøiens Herreds Formands- og Repræsentantskab.

    På moderne norsk KI-oversatt

    1) Dette legatet, som E. Haavig ved testament av 28. desember 1878 ga til Dolm, Kvenvær og Indre Frøya sogn med til sammen 3000 kroner, er etter vedtak i Frøya herredsstyre 5. oktober og Hitra herredsstyre 19. november i fjor fordelt slik: Hitras to sogn, Dolm og Kvenvær, får to tredjedeler, 2000 kroner, og Indre Frøya – fra Skogen til og med Titteren, den delen av Frøya som hørte til Dolm sogn mens giveren levde – får en tredjedel, 1000 kroner. Andelen til Indre Frøya skal forvaltes av Frøya herredsstyre under offentlig kontroll.

    Norske Stiftelser, bind 5 (1894)

    Hva står det om Titran? →

  17. 1881

    Bok

    Mjøsundet skal mudres

    Havnekommisjonen foreslo å mudre opp Mjøsundet ved Titteren, 140 fot langt, for 10 000 kroner. Da kunne de mange fiskebåtene slippe å runde Titteren gjennom «søhaardt Havstykke».

    «Mjøsundet ved Titteren har allerede i mange Aar været paakrævet oprenset for Baadfarten.»
    Utklipp fra Indstilling fra Kommission for Udarbeidelse af Udkast til Plan for Havnearbeider (1881)
    Les med vanlige bokstaver og på moderne norsk

    Avskrift KI

    d. Mjøsundet ved Titteren har allerede i mange Aar været paakrævet oprenset for Baadfarten. Stedet blev ikke befaret af Kommissionen, …

    På moderne norsk KI-oversatt

    d. Det har i mange år vært nødvendig å rense opp Mjøsundet ved Titteren for båttrafikken. Kommisjonen var ikke på stedet selv, …

    Indstilling fra Kommission for Udarbeidelse af Udkast til Plan for Havnearbeider (1881)

    Hva står det om Titran? →

  18. 1888

    Bok

    3 til 7 øre i døgnet

    Væreierkommisjonen skrev at fremmede fiskere betalte fra 3 til 7 øre i døgnet for losji i væreierens hus på Titteren. Til gjengjeld måtte fangsten selges til væreieren – og opsitterne på Titteren klaget over at de måtte levere fisken rå. Les mer i portrettet av væreierne Gaustad.

    «paa Titteren betales fra 3 til 7 Øre pr. Døgn»
    Utklipp fra Indstilling fra Kommissionen til Undersøgelse af Væreierforholdene (1888)
    Les på moderne norsk

    På moderne norsk KI-oversatt

    Det viktigste ved hele væreierordningen er at væreieren har sikret seg retten til å kjøpe fiskerens fangst på slike vilkår at han får dekket utgiftene til selve fiskeværet – det er i alle fall meningen. Til gjengjeld betaler fiskerne lite eller ingenting til væreieren for å få bo i været. Får fiskeren losji i væreierens hus, er avgiften uansett liten. På Grip har det vært vanlig å betale 80 øre per mann for hele fisketida, enten husrommet var væreierens eller opsitternes. På Hallarøy betales også 80 øre per mann for losji i væreierens hus, på Titteren fra 3 til 7 øre i døgnet, på Veiholmen 3 øre i døgnet og på Ona og Søndre Bjørnsund 2 kroner for fisketida.

    Utklipp fra Indstilling fra Kommissionen til Undersøgelse af Væreierforholdene (1888)
    Les på moderne norsk

    På moderne norsk KI-oversatt

    Stort sett skulle forholdene her være som på værene i Edøy, bortsett fra at opsitterne til dels har noe mindre frihet. Opsitterne på Titteren har således klaget over at de de siste årene har måttet levere fisken rå og sløyd, leveren fersk og rogna saltet. Væreieren har svart at klagen ikke har noe grunnlag. På Sulen har enkelte av værmennene måttet finne seg i ikke å få virke fangsten sin selv, fordi de etter det som er opplyst, hadde ødelagt fisken med skjødesløs behandling.

    Indstilling fra Kommissionen til Undersøgelse af Væreierforholdene (1888)

    Hva står det om Titran? → · Isak og Aslak Gaustad – væreierne →

  19. 1898

    Bok

    Tranbrenneri og handelssted

    Amund Hellands store landsbeskrivelse regnet Titran blant de viktigste handelsstedene i Frøya herred, med eget tranbrenneri. Om kirken skrev han at den var fra katolsk tid og ikke brukt siden omkring 1760.

    «Titra kirkja var en kirke fra den katholske tid paa Titran»
    Utklipp fra Amund Helland: Norges land og folk. Søndre Trondhjems amt, del 2 (1898)
    Les på moderne norsk

    På moderne norsk KI-oversatt

    Titra kirkja var en kirke fra katolsk tid på Titran vest på Frøya. Etter Kraft skal den ikke ha vært brukt siden omkring 1760. Den er nevnt i reformatsen.

    Amund Helland: Norges land og folk. Søndre Trondhjems amt, del 2 (1898)

    Hva står det om Titran? →

  20. 1899

    Tidsskrift

    «To store kalamiteter»

    Uka etter stormnatta skrev det katolske kirkebladet St. Olav om ulykkene ved Røvær og Titteren: Rundt 200 fartøy hadde drevet sildegarnfiske fem mil til havs fra Titteren, og om lag 50 båter og skøyter og et dampskip var savnet.

    «Endnu værre har stormen herjet paa Frøien og Titteren blandt de 200 fartøier, dampskibe, skøiter og aabne baade, som fra fiskeværet Titteren drev sildegarnfiske fem mil tilhavs.»
    Utklipp fra St. Olav, katolsk kirkeblad, nr. 43 (1899)
    Les på moderne norsk

    På moderne norsk KI-oversatt

    To store katastrofer. Den store orkanen som raste langs vestkysten fredag og lørdag forrige uke, har ført til to forferdelige ulykker til sjøs. Fredag ettermiddag var det begravelse fra Røvær, der det ikke er kirkegård, og folkene skulle seile tilbake fra Haugesund. Omtrent halvveis kantret skøyta i en voldsom storm, og alle om bord – 21 menn, 5 kvinner og 4 barn – omkom. … Enda verre har stormen herjet på Frøya og Titteren blant de 200 fartøyene – dampskip, skøyter og åpne båter – som drev sildegarnfiske fem mil til havs fra fiskeværet Titteren. Om lag 50 båter og skøyter og ett dampskip er savnet, med over 250 mann om bord til sammen. I tillegg er 16 menn og en kvinne fra Nordfrøya omkommet, og to skøyter med ti mann hver er savnet. Det er derfor sannsynlig at det heller er over enn under 250 som har omkommet. At ulykken fikk så stort omfang, skyldes nok delvis at det i stor grad ble brukt åpne eller gammeldagse farkoster. De mer sjødyktige, moderne fartøyene fra Sunnmøre har klart seg bedre. Men hovedgrunnen er og blir mangelen på fyr og havner som er noenlunde lette å finne fram til.

    St. Olav, katolsk kirkeblad, nr. 43 (1899)

    Hva står det om Titran? → · Uværet i 1899 – avisene dag for dag →

  21. 1899

    Bok

    En Stormnat

    Lyrikeren Theodor Caspari skrev en prolog som ble lest ved en aftenunderholdning i Kristiania 27. oktober 1899, til inntekt for de etterlatte etter stormnatta. Han tok diktet med i «Nyere digte» i 1914.

    Theodor Caspari: Nyere digte (1914)

    Hva står det om Titran? → · Les hele diktet i «Uværet i 1899» →

  22. 1901

    Tidsskrift

    Brua blåste bort

    I januar 1901 slo et nytt uvær inn over kysten. Afholdsbladet Skuld meldte at mange sjøbuer på Titran var blåst på sjøen, båter ødelagt og brua mellom Titran og Frøya blåst bort.

    «Broen mellem Titran og Frøien er vækblæst.»
    Utklipp fra Skuld, vestlandsk afholdsblad, nr. 5 (1901)
    Les på moderne norsk

    På moderne norsk KI-oversatt

    Fiskeværet Titran er også rammet av ulykker. Mange sjøbuer er blåst på sjøen, og mange båter er ødelagt. En mengde fiskere har mistet redskapene sine. Brua mellom Titran og Frøya er blåst bort. Det er stor nød blant folk, fordi flere har mistet matforrådet sitt. Så vidt man vet, har ingen mistet livet.

    Skuld, vestlandsk afholdsblad, nr. 5 (1901)

    Hva står det om Titran? →

  23. 1901

    Tidsskrift

    Telefon til Titran

    Regjeringen foreslo 7000 kroner til en telefonlinje fra Kverven til Titran, og samme år ble linja bygd og en telefonstasjon opprettet på Titran.

    «I 1901 byggedes en Telefonlinie fra Kverven til Titran, hvor Station oprettedes.»
    Utklipp fra Beretninger om Amternes økonomiske Tilstand 1901–1905, og Elektroteknisk tidsskrift nr. 29 (1901)
    Les på moderne norsk

    På moderne norsk KI-oversatt

    I 1901 ble det bygd en telefonlinje fra Kverven til Titran, og der ble det opprettet en stasjon. Samme år ble Selbekken stasjon åpnet.

    Beretninger om Amternes økonomiske Tilstand 1901–1905, og Elektroteknisk tidsskrift nr. 29 (1901)

    Hva står det om Titran? →

  24. 1903

    Tidsskrift

    Trua på de nye skøytene

    En skribent i Syn og segn mente i 1903 at mange omkom stormnatta fordi fiskerne stolte på de nye skøytene og dekksbåtene og dro ut – men da stormen kom, mistet de trua på dem og la seg inn mellom skjærene, slik de var vant til med åpne båter.

    Syn og segn, bind 9 (1903)

    Hva står det om Titran? →

  25. 1909

    Tidsskrift

    Med «Sverre» til Titran

    Fiskeriinspektør Fredrik M. Wallem fortalte i Nordmanns-forbundets tidsskrift om en tur med dekksbåten «Sverre» til Titran. Skipperen Johan fant inn til havna en mørk høstnatt – sjømerket på Sandholmen var bare «en staur i en steinrøis».

    «Alligevel var Johan kommet famlende ind paa Titrans havn en mørk høstnat og havde ankret paa den bedste plads.»
    Utklipp fra Fredrik M. Wallem: Med en fisker paa en fiskerbaad II, i Nordmanns-forbundet, 2. årgang (1909)
    Les på moderne norsk

    På moderne norsk KI-oversatt

    Neste tur gikk ut til kysten og til havs. «Sverre» skulle seiles til Titran, og jeg skulle komme dit noen dager senere med rutebåten. Veien var lang, omtrent 120 kvartmil, været var skiftende og månen mørk. Det tok tid for «Sverre» å komme ut, og fordi dampskipsforbindelsen den gang var langsom og tungvint, gikk det omtrent 14 dager før vi møttes igjen på Titran. «Sverre» var kommet et par dager før meg. Hvordan Johan hadde funnet fram, var et nytt bevis på hvor god sjømann han var, for farvannet der ute hadde ingen fyr, var ikke kartlagt og knapt kjent av andre enn folk som bodde der. Likevel hadde Johan famlet seg inn på Titran havn en mørk høstnatt og ankret på den beste plassen.

    Fredrik M. Wallem: Med en fisker paa en fiskerbaad II, i Nordmanns-forbundet, 2. årgang (1909)

    Hva står det om Titran? →

  26. 1912

    Bok

    Ytterst ute

    Zoologen Hjalmar Broch skrev om en tur ut til Titran i jubileumsboka til Trondhjems Turistforening. Han så Bispeøyene som et minnesmerke over stormnatta i 1899, da båtene drev fra Titran og knustes mot holmene.

    Trondhjems Turistforening 25-aars jubilæum 1887–1912

    Hva står det om Titran? →

  27. 1915

    Tidsskrift

    Solsort og praktærfugl om vinteren

    En leser skrev til Norsk Jæger- og Fisker-Forenings Tidsskrift at det 12. januar 1915 ble sett solsort og stær på Titran, og en hann av praktærfugl som folk sa hadde holdt til der i to vintre. «Titran er fredet egg- og dunvær.»

    Norsk Jæger- og Fisker-Forenings Tidsskrift, 44. årgang (1915)

    Hva står det om Titran? → · Fuglene på Titran i dag →

  28. 1916

    Tidsskrift

    Fiskerilege søkes

    Legeforeningens tidsskrift lyste ut stillingen som fiskerilege på Titran for vinterfisket 1917, med 1500 kroner i lønn. Legen skulle bo i det nye sykehuset i været.

    «Fiskerilægerne, som i Halten og Titran tar bopæl paa de i fiskeværene opførte sykehuse, har at rette sig efter de instrukser, som utfærdiges av amtmanden.»
    Utklipp fra Tidsskrift for Den norske lægeforening, bind 36 (1916)
    Les på moderne norsk

    På moderne norsk KI-oversatt

    Stillinger som fiskerilege. For vinterfisket som kommer, skal det ansettes en lege i fiskeværet Halten fra 15. januar til 15. april 1917, en lege i fiskeværet Titran fra 25. januar til 25. april 1917, og i samme tid en lege for fiskeværene Kya og Humlingsvær, alle i Frøya. Lønna er 1500 kroner for hver av stillingene. Fiskerilegene, som i Halten og Titran skal bo i sykehusene som er bygd i fiskeværene, må rette seg etter instruksene fra amtmannen.

    Tidsskrift for Den norske lægeforening, bind 36 (1916)

    Hva står det om Titran? → · Fiskernes sykehus på Titran →

  29. 1916

    Tidsskrift

    Minesprengt på fiskeplassen

    Sjøfartskontorets liste over norske skip tapt i krigen har D/S «Ørnen» av Melbo, 107 tonn, som gikk på en mine «paa fiskepl. utenf. Titran». Hele mannskapet omkom. Lista oppgir 27. desember 1916, men ifølge sjøforklaringen skjedde det tirsdag 12. desember.

    Utklipp fra Meddelelser fra Sjøfartskontoret, nr. 4 (1917): Den norske handelsflaates krigstap
    Les på moderne norsk

    På moderne norsk KI-oversatt

    Dampskipet «Ørnen» av Melbo, 107 tonn. 27. desember: på fiskeplassen utenfor Titran. Minesprengt. 21 omkomne (hele besetningen).

    Meddelelser fra Sjøfartskontoret, nr. 4 (1917): Den norske handelsflaates krigstap

    Hva står det om Titran? → · «Ørnen» i Titran i krigsårene →

  30. 1917

    Tidsskrift

    Et vigslet bedehus

    Luthersk kirketidende beskrev Frøya sognekall i 1917: Det var 44 kilometer sjøvei fra prestegården til Titran, der et bedehus var vigslet til kirkelig bruk. Presten holdt gudstjeneste på Titran fire ganger i året, og det var anlagt hjelpekirkegård der.

    «… 44 km. sydover til Titran, hvor der er et til kirkelig bruk indviet bedehus.»
    Utklipp fra Luthersk kirketidende, bind 54 (1917)
    Les på moderne norsk

    På moderne norsk KI-oversatt

    … til Froan kapell og 44 kilometer sørover til Titran, der det er et bedehus som er vigslet til kirkelig bruk. I hovedkirken er det gudstjeneste annenhver søn- og helligdag og i Sør-Frøya kirke hver fjerde søndag. I Froan og Titran holdes det gudstjeneste henholdsvis fem og fire ganger i året, og det holdes en del prekengudstjenester i utkantene av prestegjeldet. Konfirmasjon holdes i alle tre kirkene. Alle konfirmantene undervises i seks uker i hovedkirken. Det er anlagt hjelpekirkegårder i Froan, Sulen, Lokneset, Sætervollen, Titran og Mausund, som sognepresten besøker en eller to ganger i året.

    Luthersk kirketidende, bind 54 (1917)

    Hva står det om Titran? →

Les også

KI-tekst Teksten er skrevet av KI ut fra bøkene og tidsskriftene hos Nasjonalbiblioteket som står ved hvert punkt og nederst på siden. Sitatene er sjekket mot sidebildene og står med kildenes skrivemåte. Avskriftene og oversettelsene til moderne norsk er også laget av KI og kan ha feil – sammenlign gjerne med utklippet. Vet du om flere gamle bøker som nevner Titran? Send det inn.