Lokalsida for Titran på Frøya
EnglishENDeutschDE
← Forsida

Titran i gamle bøker

Bok · 1832Jens Kraft: Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 5. del (1832)

Fjorten plasser og tjue kyr

Jens Kraft beskrev Titteren som øy og fiskevær med 14 plasser. Det ble ikke sådd korn, men det var egg å hente. Kirken hadde vært både sjømerke og fiskernes «med» ut på havet. Titteren, Sulen og Mausund var de mest besøkte fiskeværene i Hitra prestegjeld, og losene i Trondheims oldermannskap bodde blant annet på Titteren.

Hva står det om Titran?

Jens Krafts store topografisk-statistiske beskrivelse av Norge kom i seks bind fra 1820 til 1835. I bindet om det nordenfjeldske (1832) dukker Titteren opp flere steder.

Titteren var øy og fiskevær ved den sørvestlige odden av Frøya, skyldsatt til 2½ speciedaler og delt i 14 plasser. Det ble ikke sådd korn, men det var eggvær, og det ble fôret et par og tjue kyr og like mange sauer. Kirken, som var bygd mens fisket var stort, hadde vært sjømerke og «med» for fiskerne, men var ikke brukt siden omkring 1760.

Kraft skriver at Titteren, Sulen og Mausund var de mest besøkte fiskeværene i Hitra prestegjeld, og at det meste av torsken ble tatt med garn. Losene i Trondheims oldermannskap bodde i byen og ytterst ute mot havet – blant annet på Titteren.

Les boka hos Nasjonalbiblioteket →

Utklippene

«Korn udsaaes ikke, men her fødes nogle og tyve Køer, samt ligesaa mange Faar.»
Utklipp fra Jens Kraft: Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 5. del (1832)
Les med vanlige bokstaver og på moderne norsk

Avskrift KI

Titteren, en Øe og Fiskevær ved den sydvestlige Odde af Frøyen. Eiendommen er skyldsat for 2½ Spd. og bestaaer af 14 Pladser. Den har fordeelagtig Beliggenhed for Fiskerie, samt Æggevær. Korn udsaaes ikke, men her fødes nogle og tyve Køer, samt ligesaa mange Faar. Her stod forhen en Kirke, der opførtes i de Tider, da Fiskeriet her var betydeligt, og mange Mennesker derfor samledes. Den tjente tillige Søfarende til Mærke og Fiskerne til Meed ud paa Havet. Siden 1760 omtrent blev den ikke mere brugt.

På moderne norsk KI-oversatt

Titteren, ei øy og et fiskevær ved den sørvestlige odden av Frøya. Eiendommen er skyldsatt til 2½ speciedaler og består av 14 plasser. Den ligger godt til for fiske og har eggvær. Det sås ikke korn, men her fôres et par og tjue kyr og like mange sauer. Her sto før en kirke, som ble bygd i de tidene da fisket her var stort og mange mennesker derfor samlet seg. Den var også sjømerke for sjøfolk og «med» for fiskerne ute på havet. Fra omkring 1760 ble den ikke brukt lenger.

Utklipp fra Jens Kraft: Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 5. del (1832)
Les med vanlige bokstaver og på moderne norsk

Avskrift KI

Throndhjem er Sædet for en Overlots, hvis District strækker sig fra Statlandet i Syd indtil Froøerne ved Indløbet til Throndhjems Leed i Nord. Til dette District høre fire Lotsoldermandskaber. Deraf er Throndhjems Oldermandskab det nordligste. Dette har 26 Lotser, hvoraf 18 boe i Throndhjem selv, og de øvrige yderst ud mod Havet ved det nordlige Indløb til Throndhjems Leed, paa Titteren, Sulen, Mausund og Froøerne.

På moderne norsk KI-oversatt

Trondheim er sete for en overlos, og distriktet hans strekker seg fra Stadlandet i sør til Froøyene ved innløpet til Trondheimsleia i nord. Distriktet har fire losoldermannskap, og Trondheims er det nordligste. Det har 26 loser. 18 av dem bor i Trondheim, og resten ytterst ute mot havet ved det nordlige innløpet til Trondheimsleia: på Titteren, Sulen, Mausund og Froøyene.

KI-tekst Oppsummeringen er skrevet av KI ut fra teksten om Titran i Jens Kraft: Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 5. del (1832) hos Nasjonalbiblioteket. Avskrift og oversettelse til moderne norsk er også laget av KI og kan ha feil – sammenlign gjerne med utklippet.