Hva står det om Titran?
Fredrik Meltzer Wallem (1837–1922) var fiskeriinspektør, og i Nordmanns-forbundets tidsskrift for utvandrede nordmenn skrev han i 1909 om turer han hadde tatt med fiskeren Johan og den moderne dekksbåten «Sverre» fra Sunnmøre. Han oppgir ikke hvilket år turen til Titran var.
Johan seilte «Sverre» de 120 kvartmilene til Titran og fant inn til havna en mørk høstnatt, uten fyr og uten ordentlige kart. Sjømerket på Sandholmen, som sto i kartet, var bare en løs stake i en steinrøys – «Men sjømerke kan eg ikje kalle en staur i en steinrøis.»
I en uke seilte de rundt Frøya. Overalt ble de hilst med flagg, og folk kom om bord for å se hvordan torskegarn kunne settes og trekkes fra en dekksbåt. Wallem lovet lån fra statens havfiskefond til den som ville kjøpe en slik båt, men frøyværingene stolte ikke på at staten ville dem vel – først ti måneder senere søkte noen skriftlig.
Han beskriver folket som livlige og raske fiskere, særlig dristige notfolk, men distriktet som «yderst forsømt»: rike fiskeplasser og gode havner, men ingen loser som kjente mer enn et par mil av kysten. På veien til Kya kjøpte de uer av fiskere som brukte stor, fet ørret som agn – ørreten var verdiløs uten is til å sende den til byen. Artikkelen har også et bilde med teksten «Fiskere paa Titran-havet fisker uer». I 1912 skrev Familie-Journalen at Wallem hadde ledet redningsekspedisjonen regjeringen sendte ut etter stormnatta i 1899.
