Handelen på Skatholmen
Titteren var handelssted lenge før Bernhoft kom. Det eldste kjente handelshuset hørte til Trondhjems-kjøpmannen Morten Lorentzen Angell og lå på Skatholmen, trolig fra 1650- eller 1660-årene. Angells mann på stedet, Anders Pedersen Krøpper fra Smøla, drev handelen i over 20 år til han døde i 1691. Rundt 1680 fikk Titteren et handelshus til, drevet av Hans Christensen Blix fram til hans død i 1696.
Ved århundreskiftet bodde det 15 husstander på Titteren.
Kjøpte været i år 1700
Hans Hansen Bernhoft kom fra en slekt med røtter på Hitra – farfaren var prest i Hitteren, og kallet hans omfattet også Titteren. 22. september 1700 kjøpte han Titran, Ytterhaavik og Bussvik tilbake fra Anders Andersen Riiber; godset hadde tidligere tilhørt faren. Året etter, 20. april 1701, tok han borgerskap i Trondhjem som «Nordfahr» – nordlandsfarer.
I manntallet fra 1701 står han som 30 år gammel handelsmann på Titteren med fem tjenestedrenger. Broren Lorentz, 25 år, bodde hos ham. Både Lorentz og en yngre bror, Ole, omkom på sjøen mens de var unge.
Slektsboka fra 1885 sier det kort: «Han eiede meget Jordgods i Hiteren og var en i sin Tid rig og anseet Mand.»
Familien
Bernhoft giftet seg med Maren Jensdatter Koch fra Sula, som var nesten tjue år yngre enn ham. De fikk seks barn. Han døde på Titran i 1747, og Maren levde til 1762.
Datteren Elsebe Catharina giftet seg i 1737 med Markus Olsen Hegge, som eide handelsstedet Hopsjø på Hitra. Da han døde, giftet hun seg i 1747 med Rasmus Rosing Parelius, og Hopsjø ble værende i Parelius-familien i halvannet hundre år.
Etter Bernhoft
Sønnen Hans tok over. Han hadde vært kontorist hos sorenskriveren i Fosen og skal også ha praktisert som lege på Hitra. Han døde i 1778, og samme år ble det holdt auksjon på Titteren fiskevær. Halve Titteren ble solgt til N. R. Parelius på Hopsjø for 220 riksdaler.
Titran ble et av grunnlagene for Parelius-familiens rikdom på Hopsjø – det største fiskeværet sør for Lofoten, ifølge historien om Hopsjø. Etter dem kom kjøpmenn fra Kristiansund og så væreierne Gaustad.
