Fra asylet til fiskeværet
Peter Christian Espolin Johnson var prestesønn fra Kristiania og ble lege i 1891. De første årene arbeidet han ved asyler for sinnslidende – Rotvoll ved Trondhjem og Neevengaarden i Bergen, der han en tid var konstituert direktør. Fra 1908 var han fiskerilege på Titran om vinteren og hadde andre poster om sommeren.
Fiskerilegen ble ansatt av amtet for vinterfisket, fra midten av januar til midten av april, med en lønn på 1000 kroner. Da han ble ansatt for vinteren 1909, måtte broren, legen Richard Johnson på Stabekk, be lokalavisa i Bærum rette opp: Det var ikke han, men broren som skulle til Titran.
Sykelista fra 1908
Etter vinterfisket 1908 sendte Johnson amtmannen en sykeliste for Titran fiskevær – alt han hadde behandlet i løpet av sesongen, fra halsbyll og bronkitt til forkjølelse, ørevoks, rusk på øyet, benbrudd og tanntrekking. Den ble trykt i amtstingets forhandlinger. Beretningen hans slutter slik: «Jeg avreiste fra Titran 22 april.»
«Brunt og oljet»
I mars 1909 skrev Johnson, på oppfordring fra avisa Dagsposten, om drikkevannet på Titran. Brønnen som ga stedet det meste av vannet, lå slik til at den fikk tilsig både fra kirkegården og fra gjødselhaugene rundt. Han hadde prøvd å drikke vannet, men det luktet svovel, var brunt og oljet og fullt av partikler, så han klarte det ikke. Under koking utviklet det «en intens Stank».
Artikkelen ble gjengitt i aviser fra Kristiansund til Namsos. Samme år siterte en stortingsrepresentant fiskerilegen da han ba om penger til vannledning på Titran, og 220 fiskere og skippere søkte Stortinget om det samme. Året etter fortalte en representant Stortinget at det vanligvis var 700–1200 mennesker på Titran under torskefisket, og over 3000 under storsildfisket – og at legene kalte vannet ubrukelig.
Noen vannledning ble det ikke da. I 1914 meldte departementet at herredsstyret i Sør-Frøya holdt fast på at det ikke ville være med, og at heller ikke lensmannen så noen løsning.
Helsestellet fikk derimot et løft. Våren 1911 holdt fiskerne massemøte på Titran og ville ha et sykehus med bolig for fiskerilegen. Huset sto ferdig i desember 1913.
Lege i et værhardt distrikt
Fra 1911 var Johnson distriktslege i Fosnes, fra 1918 bare for Flatanger. Han bodde på Utvorda, ytterst på kysten. I 1930 fikk han St. Olavs Orden «for langvarig, fortjenstfull lægevirksomhet i et meget værhårdt distrikt». Han var ugift og døde hjemme i 1935, 75 år gammel.
