Fiskergutten fra Bakken
John Bakken ble født på Titran 6. juli 1888. Foreldrene var fisker Kristian Andreassen og Eline Johannesdatter, og noen år senere festet de plassen Bakken på Titran. Det var derfra han fikk navnet. I kirkeboka står han først som «Johan Alfred», men presten har strøket over og skrevet «John».
Han var elleve år gammel da Titranulykken rammet fiskeværet natt til 14. oktober 1899 og 140 fiskere omkom. Etter ulykken ble redningsskøyta RS 14 «Stavanger» stasjonert på Titran i 1901, og der lå hun i hele tjenestetida si. I 1911 giftet John seg, og i kirkeboka står han som fisker.
Lærte faget på «Stavanger»
I 1914 mønstret John Bakken på «Stavanger» som matros. To år senere var han bestmann, og fra 1925 til 1930 var han skipper på skøyta som hadde stasjon i havna hjemme. Redningsskøytenes egen historie kaller ham den første føreren av motorskøytene.
«Stavanger» er i dag Norges mest kjente redningsskøyte – hun står på 500-kroneseddelen.
«Rokta» på Hustadvika
Natt til søndag 3. april 1938 gikk dampskipet «Rokta» med skiferlast fra Alta på grunn ved Galleskjæra på Hustadvika, i nordøstlig storm og snøbyger. John Bakken var da skipper på redningsskøyta RS 41 «Christian Bugge» i Kristiansund. Skøyta gikk ut samme dag, men det var for dårlig vær til at noen kom nær skipet.
Mandag morgen så mannskapet på «Christian Bugge» at det fortsatt var folk i live om bord. Skipet hadde brukket i to. Ved flo sjø rundt klokka to gikk redningsskøyta, sammen med fiskebåter og robåter fra Bjørnsund, Rindarøy og Gossen, inn gjennom brottene. Med seg hadde de kjentmannen Peder Rindarøy. Akkurat da gled resten av «Rokta» av skjæret, og alle om bord måtte hoppe i sjøen. Seks av de tolv i mannskapet ble berget. To redningsmenn fra Bjørnsund omkom da robåten deres ble slått rundt.
«Christian Bugge» var den første redningsskøyta med radiosender. Bergen radio hadde direkte kontakt med skøyta, og samtalene ble sendt ut over hele landet, så folk kunne følge dramaet time for time. Forliset er kalt Norges første «mediaforlis». Arnulf Øverland skrev diktet «Redningsdåden på Hustadvika», og John Bakken og mannskapet hans fikk Kongens fortjenstmedalje i gull. Da skøyta kom inn til Kristiansund, sto folk tett på kaia for å ta imot dem.
Hos kongen
Noen uker etter forliset, 12. mai 1938, lå «Christian Bugge» ved «Vi kan»-utstillingen i Oslo. NRK var om bord. I opptaket snakker skipsfører Bakken med reporter Edvin Strand og forteller at det er det samme mannskapet om bord som under redningen, folk fra Sør-Trøndelag og Møre. Etterpå forteller mannskapet om redningen til kong Haakon og kronprins Olav. Opptaket er åtte og et halvt minutt og ligger åpent hos Nasjonalbiblioteket.
«Milos» – under krigen
Under krigen var Bakken skipper på RS 49 «Willie Wilhelmsen». I november 1942 gikk det tyske lasteskipet «Milos» på grunn i orkan i nærheten av Kristiansund. Skøyta berget hele besetningen – 40 tyske sjøfolk, to norske loser og skipshunden. Aksjonen regnes som en av de dristigste i Redningsselskapets historie.
Fordi det var et tysk skip, holdt Redningsselskapet lav profil. Mannskapet ville ikke ta imot heder fra okkupasjonsmakten, og ifølge Wikipedia truet tyskerne med å skyte skipperen og mannskapet for det.
Lofotjolla
I 1939 kjøpte tannlegen og seileren Jul. Nielsen «Stavanger» fra Redningsselskapet. John Bakken hadde seilt med ham og lært ham å håndtere gaffelriggen. I 1951 inviterte Bakken Nielsen med på Lofotfisket om bord på «Willie Wilhelmsen». I Svolvær kjøpte de en ny fembøringsjolle som lettbåt til «Stavanger» og kalte den «lofotjolla». En teori er at det er derfra navnet på båttypen kommer.
.jpg){kind=link}