Fiskerilegen som ble stortingsrepresentant

Lærerinne som ble lege

Signe Swensson vokste opp i et kjøpmannshjem i Trondhjem. Faren var svenskfødt og drev møbelforretningen P.G. Swensson på Torvet. Hun tok artium ved katedralskolen i 1911 og lærerskolen i Kristiania året etter, og var lærerinne i folkeskolen i Trondhjem fra 1913 til 1917.

Så begynte hun å studere medisin. Hun ble ferdig lege i 1922, 33 år gammel, og arbeidet de neste årene ved sykehus i Trondhjem og Kristiania.

«Kvinnelig fiskerilæge i Halten og Titran»

I januar 1926 fikk distriktslegen på Frøya ny stilling i Hemne. Fra 1. februar ble Signe Swensson konstituert som distriktslege på Frøya. Fylkesmannen hadde, som året før, ikke klart å skaffe en egen fiskerilege til fiskeværene Halten og Titran, så den nye distriktslegen måtte også være fiskerilege.

Det var vinter og storsildfiske, tida da Titran var fullt av fiskere langveisfra. At fiskerilegen var en kvinne, var en nyhet: «Kvinnelig fiskerilæge i Halten og Titran» sto det over notisen i Nidaros, og fiskeriavisa Fiskaren i Bergen brukte nesten samme overskrift. Notisen nådde helt til Decorah-posten, avisa for norske utvandrere i Iowa.

I mars samme år skrev Nidaros at det var bevilget 200 kroner til fiskerilege på Titran, og garantert for 300 kroner til.

Videre ut i verden

Oppholdet ble kort. Fosens Blad meldte i mars at frøken Swensson forlot distriktet 1. april for å reise på studiereise til Amerika. Senere samme år står hun oppført som «for tiden i New York» i legeforeningens tidsskrift. Hun studerte hud- og kjønnssykdommer i Paris, Berlin, Wien, New York og Chicago.

Vinteren 1927 var hun fiskerilege igjen, denne gangen på Skrova i Lofoten. Samme år ble hun godkjent spesialist i hudsykdommer og åpnet praksis i Dronningens gate i Trondhjem. Annonsen sto også i Fosens Blad, avisa som ble lest på Frøya.

«Signe Norge, Signe Høire, Signe Swensson!»

I 1930 ble hun leder for Trondhjems Kvinneråd, og ledet det i 26 år – så lenge at folk kalte det «Foreninga til Signe Swensson». Samme år stilte hun til stortingsvalg for Høyre med slagordet «Signe Norge, Signe Høire, Signe Swensson!». Hun kom inn og satt på Stortinget for Trondheim og Levanger fra 1931 til 1936, i helsekomiteen og universitets- og fagskolekomiteen. Hun var blant annet opptatt av at gifte kvinner skulle ha samme rett til arbeid som menn.

Hun ledet Norges Yrkeskvinners Landsforbund fra 1936 til 1946 og satt i bystyret i Trondheim. Etter frigjøringen i 1945 ble hun bestyrer for en poliklinikk for kvinner med kjønnssykdommer, og Høyrekvinnene ønsket henne som statsråd. I 1956 var hun en tid fungerende leder for Norsk Kvinnesaksforening.

Signe Swensson var ugift og døde i Trondheim i 1974. I dag henger portrettet hennes på Wall of Feminism i Trondheim, blant kvinner med tilknytning til byen – og der er tida som fiskerilege på Titran og Halten nevnt.