Enke med et fiskevær
Jakobine Johansdatter, født 1873, var gift med Isak Gaustad den yngre, sønnen til væreieren Isak Gaustad. Sønnen Isak ble født 7. november 1899 – tre uker etter stormnatta – og Johan kom til julaften 1901. Faren står i kirkeboka som handelsbetjent.
I 1909 overtok mannen firmaet I. Gaustad, men han døde av lungebetennelse i mars 1915, bare 39 år gammel. Jacobine ble sittende med eiendommen Indre Titran og forretningen. Navnet hennes skrives både Jacobine og Jakobine i kildene.
Striden om holmene
I 1919 ble grensene mellom Indre og Ytre Titran gått opp på nytt. Eieren av Ytre Titran, Endre Ohrset fra Kristiansund, mente seg forurettet og saksøkte henne. Striden gjaldt noen holmer og skjær vest for Titran. I mars 1922 kom dommen: Fru Gaustad ble frifunnet, utskiftningen sto, og Ohrset måtte betale henne 600 kroner i saksomkostninger.
I 1928 gikk hun til sak mot svogeren Martin Gaustad og nevøen Isak M. Gaustad, som hadde begynt med handel i Martins hus på hennes grunn. Hun mente hun var eneberettiget til å drive handel der. Retten ga henne medhold – blant annet etter forklaringen fra svigerfaren, gamle Isak Gaustad.
Sykestua og sanitetsforeningen
Titran sanitetsforening ble stiftet i 1917. Fiskerne hadde fått reist et sykehus på Titran i 1913, men ifølge Fosens Blad sto det ubrukt det meste av året – bortsett fra en ukentlig kontordag for legen under storsildfisket. Vintrene 1922 og 1923 fikk sanitetsforeningen den i drift med en sanitetssøster, mens opptil 1000 fiskere var samlet i været. «Titran sanitetsforenings energiske formand, fru Gaustad», fortalte Fosens Blad i 1923, ville holde den åpen gjennom hele fisketiden året etter.
Sommeren 1930 besøkte Dagsposten Titran. Avisa skrev at stedet var delt mellom to eiere: «enkefru Jacobine Gaustad» og baker Lund. Resten av befolkningen, rundt 600 mennesker, var husmenn og inderster. Det fantes ikke et eneste bad på Titran, skrev avisa. Fru Gaustad, sanitetsforeningens «dygtige formand», var interessert i saken, men fortalte at foreningen ikke hadde råd: Den betalte sykesøsteren mens hun var på Titran under de store fiskeriene, og klarte ikke engang å holde henne hele året.
Kirkegården i Håvik
Da kommunen anla en ny kirkegård i Håvik på slutten av 1920-tallet, krevde Jakobine Gaustad erstatning: Hun mente avgrøftingen forurenset vannet på eiendommen hennes. I 1929 var hun villig til forlik mot 1000 kroner, men helst ville hun at gravplassen ikke ble tatt i bruk. Herredsstyret mente det ikke nyttet å komme til enighet, og krevde i november 1929 kirkegården innviet. Håvik gravplass ble tatt i bruk i 1930.
Tunge år
I 1927 ble forretningen hun hadde drevet, gjort om til aksjeselskapet I. Gaustads eftflg., med Isak Gaustad som bestyrer. Samme år fikk eiendommen et lysverk. Men tidene var harde: I 1931 var det åpnet konkurs i boet hennes, og lysverket ble satt på tvangsauksjon.
Hun eide likevel fortsatt grunnen. I 1934 måtte hun etter skjønn avstå tomta der smeden Emil Aanes hadde verksted og slipp, mot 2300 kroner – Aanes hadde lenge søkt om å få kjøpe den. Samme år satt hun i dyrebeskyttelsesnemnda i Sør-Frøya. Når og hvor hun døde, har vi ikke funnet.
