Den gamle kirken
Da kongen i 1589 bestemte hvordan kirkene i Trondheim stift skulle betjenes, var kirken på Titteren en av fem kirker i Hitra prestegjeld – en annekskirke som «10 bønder» hørte til. Amund Helland skrev senere at den var fra katolsk tid. Kirken var mer enn et gudshus: Den var sjømerke og fiskernes «med» når de skulle finne igjen fiskeplassene ute på havet, og sognepresten fikk sin del av fisken fra været.
Omkring 1762 var kirken ute av bruk, ifølge prestehistorikeren Andreas Erlandsen – samme tid som kirken på Sulen ble flyttet til Sletta. Titteren sto likevel som eget sogn i bøkene en stund til; Trondhjems Adresseavis skrev i 1912 at kirken «findes nævnt i 1589 og indtil 1774». Hvor på Titran den gamle kirken sto, har vi ikke funnet i kildene.
Bedehuset
I 1886 søkte folk på Titteren Stortinget om støtte til et bedehus, men fikk avslag. Et bedehus kom likevel opp, og i 1907 kom to kongelige resolusjoner i Norsk Lovtidende: én om å vie Titran bedehus i Sør-Frøya til kirke, og én om gudstjenester der.
Kapellet innvies 1912
Høsten 1912 fikk bedehuset et kor mot øst og et inngangsparti mot vest, så det kunne brukes som kapellkirke med fire gudstjenester i året. Herredsstyret ga 100 kroner til ei kirkeklokke. Onsdag 4. desember 1912 ble kapellet innviet av biskopen i Trondhjem, sammen med prosten i Fosen og sogneprestene i Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya.
Det var «et for stedets fastboende befolkning længe følt savn», skrev korrespondenten: Fra Titran til den andre kirken i sognet var det «vel 2 gamle mil, dels haard sjøvei». Titran hadde da henved 450 innbyggere. Været var stille, og det var flagg både på land og på båtene i havna – men de fleste fiskerne var på havet etter storsild. Måneden etter ble I. Gaustad sen. valgt til verge for kapellet, og i 1915 var kapellet det eneste forsamlingshuset på Titran.
Kirkegården
Ved kapellet ligger kirkegården. Etter kirkebøkene ble folk fra hele vestre Frøya gravlagt «paa Tittern» fram til 1930. Hvem som ble jordfestet her fra 1878 til 1938, kan du se i Jordfestet på Titran.
Minnesteinen 1949
Til femtiårsminnet for stormnatta 14. oktober 1899 tok Sør-Trøndelag Fiskarlag initiativ til et minnesmerke over fiskerne som omkom. Billedhuggeren Kristoffer Leirdal fikk oppdraget i 1948, og fiskarlaget regnet med å samle inn de 25 000 kronene det kostet. Avisene ventet tusenvis av fiskere fra Møre, Trøndelag og Nord-Norge.
Søndag 17. juli 1949 talte biskop Arne Fjellbu i kirken, og like etter avduket fylkesmann Skjånes minnesmerket. Bautaen står utenfor kapellet. Avisene oppga ulike tall på de omkomne – 139, 140 og 145. Les om stormnatta og om tida etterpå.
