Tjue år med innsamling
Tanken om et fiskerhjem på Titran var gammel. Titran kvinneforening begynte å samle inn penger tidlig på 1900-tallet og fikk til slutt 6000–7000 kroner i byggefondet, og Indre Sjømannsmisjon hadde huset med i planene sine fra 1913. Så kom krigen og de dårlige tidene. I januar 1922 sto grunnmuren støpt på tomta, og det lå materialer for rundt 5000 kroner der – men det manglet penger til arbeidet.
Behovet var stort. Under storsildfisket kom flere hundre fiskere til Titran midt på vinteren, skrev Dagsposten i 1923, og når det var landligge, hadde de ingen steder å ta inn, «hverken for dag eller for nat». De måtte holde seg i de små, trange båtene sine. Fiskerne var til dels «harme over at de maatte vente saa længe», innrømmet sekretæren i misjonen i januar 1925.
Bygd sommeren 1925
I januar 1925 kunne Indre Sjømannsmisjon melde at hovedstyret hadde bestemt at huset skulle bygges samme år. Fiskere lovet å frakte materialene gratis ut med båtene sine, og misjonen pekte på at intet fiskevær lå nærmere fiskeplassene enn Titran. Tegningene var laget av arkitekt Svein Ellingsen i Bergen, og byggearbeidet ble overlatt til emissær Hans Gaustad fra Vevang på Nordmøre, som også var utlært byggmester. I juni gikk fire mann i gang med tømringen.
Huset ble 19 meter langt og 9 meter bredt. Mot vest var en stor sal, 10 ganger 9 meter, gjennom to etasjer – med plass til rundt 300. Mot øst var lesesal, kafé og kjøkken nede, og oppe to rom for betjeningen og to rom som kunne være gjesterom eller sykerom for fiskere. Det kostet om lag 36 000 kroner uten inventar. En kvinneforening i Ålesund ga møblene, og allerede i januar 1926 var huset nedbetalt.
Innvielsen
Første søndag i advent, 29. november 1925, ble fiskerhjemmet innviet av sogneprest Asbjørnsen. Rundt 400 mennesker var til stede, alle fartøyene på havna var flaggsmykket, og representanter for foreninger langs kysten var kommet. Arbeider-Avisa kalte det «et av de vakreste på kysten». Det ble åpnet for fiskerne ved nyttår 1926, og Sør-Frøya herredsstyre ga lov til kafé og matsalg i fisketida.
«Rigtig hyggeligt og triveligt»
I februar 1926 skrev en fisker til Fosens Blad om livet i været. Det var «rigtig hyggeligt og triveligt at ta sig en tur indom Fiskerhjemmet»: Der fikk man en god kopp kaffe, smørbrød, sviskegrøt og polentagrøt, man kunne lese aviser, røyke pipa, møte kjenninger fra hele kysten og sette seg ved skrivebordet og skrive hjem. Frelsesarmeen holdt fest der, og samme vinter fikk huset orgelharmonium.
Høsten 1926 ble fiskerhjemmet åpnet for fetsildfiskerne, og det var opptil 3000 mann i været. Hjemmet ble drevet av en emissær og en sykepleierske. Det ble holdt juletrefester, møter og kretsmøter der, og huset sto like ved sykestua som fiskerne hadde reist i 1913 – på Skarbøs postkort ses sykehuset i bakgrunnen.
